Bøker som kommer i 2009
Utdrag av boken:
Kap 2 Thilie og Thias på topp-tur
-Nå er jeg klar, pappa, ropte Thilie fra toppen av trappa.
Hun hadde turklær på seg og sekk på ryggen. Opp av sekken stakk det to lange ører. Det var ørene til kaninen hennes.
-Har du husket Thias, da spurte pappa. Thias var navnet til kaninen. Han var en tøykanin.
-Hysj, han sover, hvisket Thilie.
Pappa tok Thilie i hånda og sammen ruslet de bortover mot skogen. De skulle på en ganske lang tur. Pappa hadde pakket en veldig stor sekk til seg. Oppi den hadde han mange overraskelser. Thilie elsket å dra på tur med pappa. Da de hadde gått en liten stund, ble Thilie tørst.
-Vi setter oss her på denne stubben, sa pappa. Han fant to kopper fram fra sekken. Han hadde også tatt med Thilie sin rosa termos med bamser på. Oppi den var det deilig ”mormorsaft”. Mormor sin hjemmelagde saft er det deiligste som finnes. Pappa hadde kaffe i sin termos.
-Første overraskelse, annonserte pappa. Han trakk en bitteliten kopp fram fra lokket på sekken sin.
-Den er til Thias, forklarte han.
-åh, det var supert, altså, ropte Thilie. -For Thias hvisket akkurat til meg at han også var kjempetørst. Hun skjenket saft i koppen til Thias og hjalp ham å drikke.
Thilie sprang foran pappa på stien. Museflettene danset rundt hodet hennes. Etter hvert ble det mer og mer oppoverbakke. Thilie og pappa plystret mens de gikk. De skulle helt opp til toppen av Hørsfjellet. Av og til måtte Thilie og Thias sitte på skuldrene til pappa. Pappa holdt godt tak i beina til Thilie. Thilie ville helst holde seg fast i håret til pappa, men det var altfor kort. Derfor holdt hun begge de små hendene sine under haka hans i stedet.
-Der pappa, nå er vi nesten oppe, ropte Thilie ivrig. Jeg kan se bålplassen fra sist vi var her. Hun akte seg ned på bakken og løp foran pappa.
Sammen begynte de å samle småkvister til bålet. Pappa la et teppe på bakken som Thilie kunne hvile seg litt på. Hun la kaninen sin godt til rette i armkroken – og sovnet.
I mellomtida fant pappa fram alt de skulle grille. Det var kyllingpølser, eplebåter og marsmellows. Han fyrte opp bålet og satt seg godt til rette og leste avisa mens han ventet på at Thilie skulle våkne.
Etter en liten stund satte hun seg brått opp og gned seg søvnig i øynene.
-Hvor er vi pappa? spurte hun.
-Husker du ikke at vi er på topp-tur, da? spurte pappa. -Vi skulle jo ta en liten kose-tur bare du og jeg nå som mamma og storesøstrene dine er bortreist.
Thea Eline, Linnéa, mamma og mormor var på jentetur til Tallin. De hadde lovet å kjøpe med noe fint til Thilie. Hun ønsket seg en seng til Thias og kanskje en bitteliten kosebamse han kunne ha ved siden av seg i senga si når han skulle sove.
Thilie krøp opp på fanget til pappa og koste seg med pølsene.
-Jeg lurer på hvorfor alle barn er så glade i pølser, undret pappa.
-Det er nok fordi de er så gode det, forklarte Thilie. Tenk så mye rart voksne kan lure på.
Da hun hadde smakt litt på alt det pappa hadde tatt med, lurte hun på om han hadde noen flere overraskelser i sekken sin. Pappa tok fram en liten skinnpose og gav den til Thilie.
-åh, så spennende, sa Thilie fornøyd. Hun åpnet posen, stakk hånda si oppi og trakk ut et plastglass med rødt lokk. Lokket så litt rart ut. Pappa forklarte at det var fordi det var et lokk med innebygd forstørrelsesglass.
-Hva kan jeg bruke dette til, da? spurte Thilie. Hun forsøkte å skru av lokket.
-Dette glasset er til å samle små dyr i, som f.eks. maur og edderkopper, forklarte pappa. Kom så ser vi om vi finner noen småkryp vi kan putte oppi for å studere.
-Hva er å studere? spurte Thilie.
-Det er å se litt ekstra godt på dem under forstørrelsesglasset, forklarte pappa.
Etter en stund hadde de funnet mange fine småkryp de kunne se på. Etterpå tømte de alle småkrypene ut av glasset igjen. Thilie ville holde glasset i hånda si hele veien hjemover i tilfelle de fant noen flere dyr på hjemveien.
Kap 8 Landhandleri fra dukkestua
Dukkestua var blitt veldig fin. Den var hvit og hadde fine prikkete gardiner i vinduene. Utenfor var det en liten veranda hvor jentene hadde satt et par blomsterkrukker. De hadde fått noen gamle filleryer av mamma og det gamle kassaapparatet mormor hadde som barn. Der skulle de samle alle pengene de fikk av dem som ville komme og kjøpe godsaker. Av farmor hadde de fått noen fine bokser de kunne samle glansbilder i. Vibeke som mamma kjenner, hadde malt ordentlige malerier til å henge på veggene.
-Nå har vi i hvert fall nok puter på benken her, sa Linnéa fornøyd. Hun la putene fint utover. Det hadde vært litt vanskelig å bli enige om hvilke farger de skulle ha inni dukkestua. Linnéa ville gjerne ha rosa gardiner, puter og kopper og sånn. Akkurat som på rommet sitt, mens Thea Eline helst ville ha lyseblått som på sitt rom. Til slutt ble det altså bringebærrødt. Det var begge jentene godt fornøyde med.
-Thea Eline, tar du med skålen med marsmellows? Linnéa ropte fra hagen bak huset. Hun var allerede på vei inn i dukkestua. Linnéa bar på et stort brett med småkaker, godteriskåler og boller.
-Greitt det, svarte Thea Eline. De hadde allerede båret ut saftmugger, boller i en kurv og bringebærsyltetøy i små skåler.
Fra dukkestua og helt fram til naboens tomt hadde mamma plantet snøballbusker. Buskene hadde rosa blomster nå, men mamma fortalte at det kom til å komme noen bittesmå bær som lignet på snøballer på dem utpå høsten. Thilie satt i gresset foran snøballbuskene og spiste noe rødt fra en skål. Det var visst bringebær.
-Mamma, Thilie få mer bringebær, ropte hun.
-Nei, nå er det tomt, svarte mamma. Hun kom ut med en våt klut i handa og tørket av Thilie.
-Gå bort til jentene og kjøp deg noe av dem, forklarte hun. Mamma gav Thilie en liten pung med noen mynter oppi. Det var penger fra andre land, men det spiller jo ingen rolle så lenge man leker landhandleri.
Thilie hadde en hvit kjole på. Den var i hvert fall hvit i dag tidlig før hun begynte å spise bær på egenhånd. I håret hadde hun en krans av forglemmegei. Mamma er så glad i blomsterkranser og binder nye til oss stadig vekk.
Landhandleriet vårt ble veldig populært. Det kom barn fra hele nabolaget og ville kjøpe.
-Kajsa og Herman var de første kundene våre. Så kom Marie, Sofie og Sara. Alle sammen bor de i nabohusene i vår lille avstikker.
Linnéa og jeg hadde lyst til at noen av kakene skulle koste hundre kroner, men det sa mamma at var altfor mye. Vi ville nemlig så gjerne få noen papirpenger.
Vi ble enige om at det meste av det vi skulle selge skulle koste 1 eller 2 kroner.