Barnebøker

Bilde
Barna på sommerøya

Forfatter: Hilde Tangen

Tegninger: Vibeke Svenningsen

Pris: 175,-

Les mer!
Bilde
Jul i lilleskogen

Forfatter: Hilde Tangen

Tegninger: Vibeke Svenningsen

Pris: 195,-

Les mer!

Bilde

BildeBildeBildeBilde

Jul i lilleskogen

Forfatter: Hilde Tangen

Tegninger: Vibeke Svenningsen

Utgivelsesår: 2008

Kategori: Barnebok

Alder: Fra 3 til 12 år.

 

Julekalenderbok

1. Desember

Det var tidlig om morgenen og så vidt begynt å lysne. Mamma kikket ut gjennom vinduet og fikk se at snøen endelig var kommet. Hun skyndte seg inn til jentene for å fortelle den gode nyheten. Mamma klappet Thea Eline forsiktig på kinnet.

-Vil du våkne, lille venn? Thea Eline satte seg opp i senga og gned seg i øynene.
-Hva er det mamma? sa hun med søvnig stemme.
-Se ut vinduet så får du se selv, sa mamma. Thea Eline hoppet ut av senga og tittet ut av vinduet.
-Linnéa, Linnéa, ropte hun. -Kom og se, endelig har snøen kommet!!! Linnéa spratt ut av underkøya og sammen beundret de det hvite teppet i hagen.  Begge to hadde bustete hår og fotside nattkjoler.

Linnéa og Thea Eline spiste en rask frokost, kledde på seg og skyndte seg ut i snøen.  De rullet seg rundt og kastet snø høyt opp i lufta. De forsøkte å lage en snømann, men det gikk ikke. Den bare raste sammen, for snøen var ikke kram nok. Etter en stund fant de på at de skulle ta en tur bort til Lilleskogen. De gikk inn for å si ifra til mamma.

De hadde med seg hver sin kjelke med dukke på. For at dukkene ikke skulle bli altfor kalde, satt de i dukkesoveposer. Både jentene og dukkene hadde gode og varme votter, luer og skjerf på seg som mormor hadde strikket.

Da de kom bort til Lilleskogen, kjente de seg først ikke igjen. Alt var forandret siden det var hvitt overalt.  De ruslet undrende over den lille åpne plassen og videre bortover stien. Det var snø på buskene også.

-Thea Eline, jeg synes jeg så noe som rørte på seg bak den busken der, ropte Linnéa. De skyndte seg nærmere.
-Hva kan det ha vært? sa Thea Eline. Hun var veldig spent. Da de kom bort til busken, så de ingen ting, bortsett fra noen bittesmå spor i snøen. De fulgte sporene til neste busk. Der fikk de se en bitteliten nisse. Han var så redd at han stod og skalv.

-Hva er det med deg da? Hvem er du? Og hva gjør du her i skogen? spurte Linnéa.
-Jjjjeg bor her, sa han med stille og forsiktig stemme. Er dere farlige?
-Å nei, sa Thea Eline, -vi er bare barn vi.

-Men dere er jo så store, sa nissen.
-Det er bare fordi vi er mennesker det, sa Linnéa. Hun satte seg ned på snøen ved siden av nissen og løftet ham forsiktig opp på fanget sitt.
-Du ser egentlig ganske snill ut, sa han.
-Hva heter du da? spurte Thea Eline.
-Jeg heter Nisse-Ola, jeg, svarte han. Nå hørtes han ikke så redd ut lenger.
-Hvor bor du hen da? spurte Linnéa.
-Rett i nærheten faktisk, svarte han veslevoksent.
-Nissekona mi heter forresten Nisse-Kari. Kanskje dere kan få møte henne en gang……
-Det vil vi veldig gjerne, sa Linnéa. -Men nå tror jeg vi må gå hjemover. Vi lovet mamma at vi ikke skulle være så lenge borte.
-Men før dere går må dere love meg én ting, sa Nisse-Ola. Dere må ikke fortelle om meg til noen voksne mennesker. De er så store og skumle, og så tror de ikke at vi nisser finnes på ordentlig.

Begge jentene lovte at de ikke skulle fortelle noen om at de hadde truffet ham. De hentet kjelkene sine og ruslet sakte hjemover. Nå hadde de en kjempespennende hemmelighet som bare de to visste om.

3. Desember

I barnehagen hadde det vært juleverksted. Linnéa hadde laget engler og Thea Eline hadde laget nisser. Alt de laget i desember skulle bli igjen i barnehagen helt til juleferien. Det skulle pakkes inn, skrives merkelapper på og så skulle alle barna få med seg sine ting hjem til jul.

Etter å ha spist favorittmiddagen med fiskeboller i hvit saus og reker, pilte jentene av sted til Lilleskogen. De listet seg innover i skogen, så ingen skulle høre dem. Det var enkelt å finne fram. De kunne bare følge sporene sine i snøen fra dagen før.

-Linnea, her er busken! hvisket Thea Eline. De la seg på magen i snøen og tittet inn mellom greinene. De kunne ikke se noe spesielt, verken nisser eller noe annet.
-Vi får visst rope på dem inn i hullet bak kvisten, sa Linnea.

-Nisse-Ola og Nisse-Kari!!! – ropte de forsiktig inn i hullet. De ventet en liten stund, og plutselig hørte de noe som leet på seg.

-Ho-ho-ho, sa Nisse-Ola. -Her er vi, og vi er ganske sultne. Vi jobber så mye med julegave-laging om dagen at det nesten ikke blir tid til å spise, humret han.

-Så flott, sa Thea Eline. Vi har med en hel kurv med ferske, nystekte boller og varm, deilig kakao. De dro kjelken sin nærmere hullet og løftet begge nissene ut. Linnea fant fram kakaoen og Thea Eline pakket bollene ut av oppvaskhåndkleet de var tullet inn i.

-Jeg har tatt med en ekstra kurv som dere kan sitte oppi, sa Thea Eline. Og så kan dere få dukketeppet vårt rundt dere.
-Men vi har visst glemt kopper fra koppestellet vårt, sa Linnea. Hva skal vi gjøre da? Våre kopper er jo altfor tunge for dere.

- Vi pleier å drikke fra tomme nøtteskall, sa Nisse-Kari. Da skal jeg se om jeg kan finne noen under snøen, sa Linnéa. Hun børstet bort snø fra noen røtter, og vips kunne hun trylle fram to tomme nøtteskall.
-Det er sikkert noen ekorn som har sittet og spist nøtter i treet der borte, sa hun. Linnéa og Thea Eline koste seg sammen med nissene en god stund før de tuslet hjemover.

16. Desember

Thea Eline og Linnéa plystret mens de gikk bortover til Lilleskogen. Thea Eline kan plystre ordentlig, og Linnéa øver alt hun kan. Nisse-Ola og Nisse-Kari hadde lovet å ta dem med til Nisseland. Det var ikke rart de var veldig spente. Da de kom fram til det avtalte møtestedet, stod begge smånissene der og vinket til dem. De kunne fint se dem på lang avstand.

-Jeg tror ikke noen andre barn hadde sett dem, sa Linnéa. -Vi ser dem bare fordi vi vet hva vi skal se etter, sa hun snusfornuftig.

-Dessuten er de jo så små og raske at om noen andre barn de ikke kjenner hadde kommet, så hadde de nok gjemt seg med en eneste gang, sa Thea Eline.

-Hei jenter, ropte Nisse-Ola med rusten nissestemme. -Er dere klare til å være med på en liten reise til Nisseland?

-Vi gleder oss til å vise dere hvordan vi har det, humret Nisse-Kari med latter i stemmen. Hun tok flasken med forminskelsesstøv fram fra lomma si. Jentene satte seg ned på huk for at hun skulle rekke opp til dem. Hun drysset litt støv på hver jente.

-Svisj, svisj, sa det og plutselig var begge jentene blitt like små som nissene.

-Oj, se så store de trærne der er, sa Linnéa. -Og den buske der ser nesten like stor ut som et hus.

-Trærne har ikke blitt større. Det er vi som har blitt mye mindre, sa Thea Eline snusfornuftig.
-Nå er vi klare. Skal vi gå? spurte hun nissene.

De krabbet forsiktig fram til det lille hullet under den nederste kvisten på busken. Da de løftet opp greinen, fikk de se en trang liten underjordisk gang. Det hang små lykter på veggene. Det var ikke skummelt, men så skikkelig koselig ut. De gikk på rekke og rad. Nissene først og Thea Eline og Linnéa rett etter. Etter en stund åpnet det seg opp, og de fikk se hele nissedalen ligge foran seg. Alle de små husene var røde og hadde hvite karmer. Her og der satt det en nisse eller to og jobbet med julegaver.

Linnéa listet seg bort til en gammel nisse-kar som satt og spikket.

-Hva driver du med da? spurte hun.

-Jeg lager små kniver som guttedukker kan ha i beltet sitt, svarte han med rusten stemme. Så smilte han og stakk hånda dypt ned i lomma si. Han trakk opp noen små drops og gav dem til Linnéa. De hadde røde og hvite striper og het visst polkagriser. Hun takket og skyndte seg etter Thea Eline og de to andre nissene.

Nisse-Kari tok dem med seg rundt og hilste på mange nisser. Noen var små barn og noen voksne nisser. Alle var blide og hyggelige. Det var jo snart jul. Etter en stund begynte det å rumle i magene til jentene. Da fikk de bli med Nisse-Kari til nissebarnehagen. Der fikk de servert ekte nissegrøt sammen med alle de minste nissebarna.

Nissebarna syntes det var veldig gøy med jentene. Thea Eline fortalte dem om sin egen barnehage. Hun fortalte at de også forberedte seg til jul.

-Vi lager også julegaver, sa Thea Eline. Noen pakker vi inn og gir til mammaene og pappaene våre. Mormor og morfar pleier også å få noen hjemmelagde gaver. Det synes de er så gøy.

Nissebarna syntes det var morsomt å høre om ”Frednes-barnehagen” til jentene. De skulle gjerne sett barn uten nisseklær. Det hadde nesten ingen av dem sett før.

Etter en stund måtte Nisse-Ola og Nisse-Kari jobbe videre, og det var på tide å følge Thea Eline og Linnéa hjem igjen. Da de kom fram til åpningen under greinen, fant Nisse-Ola fram flasken med forstørrelsesstøv. Han gav først jentene hver sin klem og sa at det hadde vært veldig gøy å ha dem på besøk. Så forstørret han dem igjen.

Da jentene gikk forbi stuevinduet hjemme, fikk de se at det var tent tre lys i adventsstaken. Mamma gikk rundt med Thilie på armen og prøvde å bysse henne i søvn. Pappa stekte vafler.